Del 1
Nervesystem, trygghet og handlingsrom
En første forståelse av hvorfor vi reagerer som vi gjør.
Utgangspunktet
Reaksjonene dine oppstår ikke uten grunn
De har en sammenheng.
Målet er ikke å finne feil ved oss selv, men å bli mer nysgjerrige på hva systemet forsøker å gjøre.
Jeg har en reaksjon.
Jeg er ikke reaksjonen.
Vi øver på gjenkjennelse før endring.
Kropp og behov
Hva skjer i kroppen – og hva trenger vi?
Kroppen påvirkes av det vi opplever – over tid formes det hele systemet.
Adrenalin og kortisol aktiveres. Kroppen gjør seg klar til kamp eller flukt.
Oksytocin forbindes med ro, tilknytning og redusert stress.
Serotonin og endorfiner forbindes med glede, energi og bedre balanse.
Vi kan ikke alltid styre det som skjer – men vi kan påvirke hvordan kroppen får det. Små valg over tid kan gjøre en forskjell.
Nervesystemet
Et system som forsøker å hjelpe
Kroppen kan reagere før den bevisste tanken rekker å forstå situasjonen.
- Skjerper oppmerksomhetenDet blir lettere å oppdage tegn på fare, avvisning eller feil.
- Endrer kroppens beredskapPust, puls og muskelspenning kan forandre seg raskt.
- Kan gjøre oppmerksomheten smalereSystemet prioriterer raske forklaringer og kjent handling.
- Forbereder handlingVi kan få trang til å kjempe, flykte, fryse eller føye oss.
Nåtid og erfaring
Systemet reagerer ikke bare på det som skjer
Det reagerer også på hva det tror kan skje.
Disen viser begrenset oversikt – ikke skjult sannhet.
Trygghetsretninger
Fire måter å forsøke å skape trygghet på
Retningene beskriver mulige reaksjoner i en situasjon – ikke fire personlighetstyper.
Vi kan bevege oss mellom flere retninger i samme situasjon.
Gjenkjennelse
Samme situasjon – fire mulige reaksjoner
Situasjon: Noen kritiserer noe jeg har gjort.
- Kjempe
- Jeg argumenterer, forsvarer meg eller angriper tilbake.
- Flykte
- Jeg avslutter samtalen eller unngår personen.
- Fryse
- Jeg blir tom og finner ikke ordene.
- Føye meg
- Jeg beklager eller gir den andre rett før jeg har kjent etter.
Det viktige er ikke etiketten, men hva som skjer automatisk – og hva reaksjonen forsøker å ivareta.
Autopiloten
Det vi gjør mange ganger, blir lettere å gjøre igjen
- Noe aktiveres
- Systemet velger en kjent strategi
- Strategien gir lettelse eller beskyttelse
- Den kjente veien blir lettere å finne
Et innarbeidet mønster er ikke nødvendigvis et bevisst valg.
Tidlige signaler
Kroppen varsler ofte først
Hvordan merker jeg at systemet begynner å aktiveres?
- PustGrunnere, raskere eller holdes igjen
- SpenningKjeve, bryst, mage, skuldre eller hender
- TempoRastløshet og hastverk – eller treghet og avstand
- OppmerksomhetSterkt fokus på fare, feil eller andres reaksjoner
- KontaktTomhet, fjernt nærvær eller redusert tilgang til ord
Oppgaven er å bli kjent med egne tegn – ikke å tolke alle kroppssignaler.
Nysgjerrighet
Funksjon før vurdering
Før vi spør om reaksjonen er god eller dårlig, kan vi spørre hva den forsøker å gjøre.
«Hva er galt med meg?»
«Hva forsøker reaksjonen å hjelpe meg med?»
- Unngå fare?
- Bevare kontakt?
- Få kontroll?
- Unngå avvisning?
- Få ro raskt?
Observatørrollen
Jeg har en reaksjon.
Jeg er ikke reaksjonen.
- Hva skjer i kroppen?
- Hva forteller tankene?
- Hva får jeg lyst til å gjøre?
- Hva vet jeg faktisk akkurat nå?
Mer utsyn betyr ikke at reaksjonen må forsvinne. Det betyr at den kan observeres.
Første møte med modellen
FSBS hjelper oss å undersøke det som skjer
Fire spørsmål – uten krav om å finne én endelig forklaring.
Sannhet betyr oppdatert virkelighet – ikke en endelig fasit.
Trygghet, regulering og handlingsrom
Nervesystemets jobb er ikke først og fremst å gjøre oss rolige
Det forsøker å holde oss trygge.
Beredskapen øker. Oppmerksomheten kan snevres inn, og gamle reaksjoner og strategier blir lettere tilgjengelige.
Det blir lettere å legge merke til hva som skjer, være nysgjerrig og tåle reaksjonen uten å måtte handle med en gang.
Regulering betyr ikke å være rolig hele tiden. Det handler om å kunne være aktivert og samtidig ha litt større mulighet til å velge.
Hva hjelper meg til å få litt mer handlingsrom akkurat nå?
Samme melding – ulikt handlingsrom
Regulering handler ikke om å fjerne reaksjonen
Det handler om hva som blir mulig mens den er der.
Du får en melding som treffer noe i deg.
«Hva faen mener hun med dette?»
Du svarer med en gang – før du rekker å undersøke hva som skjedde i deg.
«Oi. Nå skjedde det noe i meg.»
Du venter litt, legger merke til reaksjonen og leser meldingen på nytt.
Kanskje finnes det flere mulige tolkninger.
Meldingen er den samme. Forskjellen er hvor mye handlingsrom du har mens reaksjonen er der.
Mellom kurskveldene
Legg merke til én situasjon der autopiloten aktiveres
- Hva skjedde?
- Hva merket du i kroppen?
- Hva fikk du lyst til å gjøre?
- Hvilken trygghetsretning kjenner du igjen?
- Hva kan reaksjonen ha forsøkt å ivareta?
Du trenger ikke forandre reaksjonen ennå.
Oppgaven er å oppdage den. Bruk arbeidsheftet hvis du ønsker å skrive ned det du oppdager.
Du kan komme tilbake til Del 1 når du vil.
← Tilbake til kursrommet